Viktige ord og uttrykk om lån du bør kjenne til

Før du tar opp et lån, bør du ha et minimum av kunnskap om hva dette innebærer. Ikke minst skjønne viktige ord og uttrykk.

Renten: Prisen per år for å låne penger. Dersom du låner 50 000 kroner, og renten er ti prosent, blir renten 5 000 kroner per år.

Nominell og effektiv rente: Nominell rente er prisen på lånet uten å ta hensyn til andre kostnader (gebyrer) som følger med låneopptaket. Effektiv rente er prisen på lånet inklusive andre kostnader (gebyrer) som følger med låneopptaket. Normalt snakker vi om et startgebyr (etableringsgebyr) og en månedskostnad (termingebyr). Det er den effektive renten du bør fokusere på når du skal vurdere prisen på lånet, og eventuelt sammenligne med andre långivere, for eks via nettportalen www.finansportalen.no.

Avdrag: I tillegg til å betale renter, må du også betale ned selve lånet. Dette kalles avdrag.

Avdragstid: Hvor lang tid du har avtalt med långiver at du skal betale avdrag slik at lånet nedbetales i sin helhet.

Terminbeløp: Hvor mye du må betale hver termin, typisk hver måned. Lånets størrelse, renten på lånet og nedbetalingstiden avgjør terminbeløpets størrelse. Terminbeløpet består av både renter og avdrag, med mindre du har avtalt avdragsfrihet (se under).

Avdragsfrihet: Långiver og du kan bli enige om at du for eksempel de første tre årene bare skal betale renter, og ikke avdrag. Det betyr at lånet om tre år er like stort som når lånet ble tatt opp. Avdragsfrihet innebærer altså at du utsetter nedbetalingen av lånet.

Annuitets- eller serielån: Det finnes to måter å nedbetale lånet på. Et annuitetslån betyr at du hver termin (måned) betaler et fast beløp i sum renter og avdrag. Så lenge renten er uendret, vil dette terminbeløpet være det samme helt til lånet er nedbetalt. Et serielån innebærer at avdraget er det samme, mens rentedelen av terminbeløpet går ned. Det betyr at terminbeløpet faller for hver termin. Folkelig sagt kan vi derfor si at annuitetslånet er lettere å betale til å begynne med, men tyngre etter hvert. For serielånet er det motsatt.

Frarådingsplikt: Banker og andre långivere har en plikt til å vurdere om du bør ta opp lånet du søker om, og dersom de kommer frem til at din økonomi ikke er god nok, har de en plikt til å fraråde deg å ta opp lånet. Du kan likevel overbevise banken om at du kan forbedre din økonomi slik at den likevel gir deg lånet. For eksempel kan du selge bilen eller skaffe deg en ekstrajobb slik at økonomien blir vesentlig forbedret. Banken kan også nekte deg (avslå) å ta opp lånet.

Rentefradrag: Rentene du betaler (ikke avdragene!) kan du føre opp i selvangivelsen som fradrag i eventuelle inntekter du har. Dermed får du lavere skatt. Hvor mye lavere skatt? For hver hundrelapp du betaler i renter, reduseres skatten med 25 prosent – altså 25 kroner. Ganske bra, men på langt nær nok til å dekke hele rentekostnaden.

Boliglån: Lån til kjøp av bolig der långiver har rett til å tvangsselge boligen dersom du ikke klarer å betale renter og avdrag som avtalt. For banken er dette sikrere lån (lavere risiko) enn for eksempel et forbrukslån der banken ikke har en slik salgsmulighet. Derfor har boliglånene en vesentlig lavere rente enn forbrukslån.