Det går langsomt uten penger, men det går! Sitatet tilhører en av våre mest kjente forfattere, Bjørnstjerne Bjørnson. Han slet selv med økonomien i sine yngre dager, mesteparten av inntektene fra hans rike forfatterskap kom først senere i livet.

I dag er tilgangen på penger mye enklere, på godt og vondt. Har du ikke penger for hånden eller i banken, kan du likevel kjøpe flatskjermen eller vaskemaskinen mot å betale om seks måneder eller senere. Eller du kan søke om å få et kredittkort i banken med muligheter til å kjøpe ting på forskudd. Har du ikke nok til å betale mobiltelefonen kontant, kan du betale en krone i dag mot å binde deg opp til et abonnement med en minimumsbetaling per måned. Dette har mange likhetstrekk med et lån.

Av og til er lån helt nødvendig …

De fleste som kjøper bolig, må ta opp boliglån i tillegg til det de eventuelt har spart på egen hånd. Et boliglån er vesentlig rimeligere (lavere rente) enn for eksempel et lån via kredittkortet. Grunnen til det er at banken som låner deg penger til boligkjøpet har pant (sikkerhet) i boligen. Det vil si; dersom du ikke klarer å betale renter og avdrag, så kan banken tvangsselge boligen for å få tilbake pengene den har lån ut til deg.

… av og til en farlig fristelse

Et lån gir deg altså muligheten til å kjøpe noe før du får spart opp hele kjøpesummen. Det er for de fleste et gode, selv om fristelsen til å leve på forskudd kan bli (for) stor for enkelte. De som låner ut pengene – långiver – tar på sin side en sjanse; dersom du ikke klarer å betale lånet, taper de penger. Dette kalles risiko. Dessuten er det en del arbeid og kostnader forbundet med å låne ut disse pengene. Långiveren skal også ha en fortjeneste på utlånsvirksomheten. Derfor tar långiveren en rente. Renten skal altså dekke risikoen, kostnadene og fortjenesten långiveren har. For deg som låntaker er renten prisen på lånet.