Mens tradisjonell banksparing gir en sikker avkastning (rente), kan sparing i aksjefond gi en høyere avkastning. Men du må være forberedt på at verdien på din aksjefondssparing svinger, og at avkastningen i perioder er lavere enn bankrenten og sågar negativ.

Er du villig til å ta denne risikoen, er det likevel store muligheter for at du over tid vil få en avkastning som overstiger bankrenten. Vi sier at den forventede avkastningen øker når risikoen øker. Merk “forventede”; det er altså ingen garanti. Men jo lengre tid du er villig til å la pengene stå urørt, jo større sannsynlighet for slik ”ekstraavkastning”. Før du eventuelt bestemmer deg for å spare i et eller flere aksjefond, bør du uansett skaffe deg basiskunnskap om hva dette er. Her får du en rask gjennomgang.

Flere typer fond

La oss starte med å si at det finnes flere typer fond. De mest kjente er aksjefond, rentefond og blandingsfond (kombinasjonsfond). Et rentefond er et fond som plasserer 100 prosent av pengene i verdipapirer som gir en løpende rente (rentebærende verdipapirer), som f.eks. obligasjoner og statsobligasjoner. Rentefond har normalt en lavere risiko og forventet avkastning enn aksjefond. Et blandingsfond er et fond som investerer både i aksjer og rentebærende verdipapirer. Et aksjefond plasserer mint 80 prosent av pengene i aksjer. Aksjefond har den høyeste risikoen av de tre nevnte fondstypene, men da også høyest forventet avkastning.

Fire hovedkategorier av aksjefond

Globale aksjefond: Plasserer minst 80 prosent av pengene i det aksjemarkeder utenfor Norge. Fordi globale fond sprer investeringene geografisk, er dette den aksjefondstypen som normalt har lavest risiko. Regionale fond: Begrenser investeringene til en bestemt region. Minimum 80 prosent av pengene skal investeres i denne regionen. Europeiske, nordamerikanske, asiatiske og nordiske fond er alle eksempler på regionale fond. Nasjonale fond: Skal normalt plassere minst 80 prosent av pengene i aksjemarkedet i et bestemt land, f.eks. for Norge, Sverige, Finland og Japan. Bransjefond: Plasserer minst 80 prosent av pengene i en bestemt bransje, f.eks. finanssektoren, helse eller teknologi. For å orientere deg om ulike aksjefond, kan du snakke med din bankrådgiver eller gå inn på uavhengige nettsteder som gir detaljert informasjon om ulike fond, for eksempel Morningstar.no og Finansportalen.no.

Aksjefond vs banksparing?

Hvorfor skal du plassere penger i et aksjefond fremfor den sikre bankkontoen?

Historisk har aksjekursene steget mer enn et bankinnskudd, men i kortere perioder har aksjefondene også gitt tap.
Sannsynligheten for å oppnå ekstraavkastningen i aksjemarkedet, via din fondsplassering, øker jo lengre tidshorisont du har for plasseringen.
Du velger altså aksjefond fordi du har tro på at det over tid vil gi en høyere avkastning enn bankkontoen. I dette ligger også at du er forberedt på at det underveis i spareperioden kan være store svingninger i aksjekursene.

Gode avkastningsmuligheter, men ingen garanti!

2014 var et godt år for de fleste fondssparere, mens 2015 var et relativt svakt år, i følge statistikk fra Verdipapirfondenes forening. Dette viser at gevinst ett år ikke er en garanti for gevinst det neste. Siden fondene er forskjellige, vil de også ofte gi ulik avkastning i en og samme periode. Som nevnt over er det slik at hvert fond har sin bestemte måte å investere pengene på. Dette gir fondene ulik risiko, og dermed også ulike avkastningsmuligheter. Dersom du velger å spare i aksjefond, bør du derfor bruke tid på å sette deg inn i de ulike fondenes investeringsmåter. Igjen gjelder læresetningen om at jo høyere risiko aksjefondet tar, jo høyere er den forventede avkastningen. I dette ligger også at svingningene underveis kan bli store. Engangsbeløp eller månedlig sparing? I tillegg til å velge om du skal spare i aksjefond, og dernest hvilket eller hvilke fond du skal velge, må du også bestemme deg for hvordan du skal spare.

Er det snakk om en engangsplassering av et større beløp?
Legger du opp til fast sparing – for eksempel hver måned?

Sistnevnte kalles ofte en spareavtale. For alle som ikke har spesialkunnskap om aksjemarkedet vil en slik fast spareavtale redusere risikoen for å kjøpe aksjefondsandeler på feil tidspunkt (høye aksjekurser). La oss nå oppsummere:

Hva er sparing i aksjefond?

Et fond er en form for kollektiv sparing. Flere personer overfører sparepenger til et bestemt fond som er styrt av et fondsselskap. Fondet kjøper deretter bestemte verdipapirer, for eksempel obligasjoner og/eller aksjer. Alle som har overført penger til fondsselskapet blir sittende med en eierandel (fondsandel) i det aktuelle fondet.
Verdi per fondsandel: Hver fondsandel er like stor, og verdien per andel blir bestemt hver virkedag ut fra verdien på de verdipapirene fondet eier. Når verdien av for eksempel aksjene i fondet stiger, vil også kursen på andelene stige.
Hvordan fondet og fondsselskapet tar vare på dine sparepenger er underlagt streng lovgivning, og er gjennomregulert av myndighetene for å beskytte alle som velger å plassere sine sparepenger på denne måten. Men myndighetene kan ikke gi beskyttelse mot endringer i verdien av de verdipapirer fondet plasserer dine sparepenger i!

Fordeler ved sparing i aksjefond

Du får muligheten til å spare i aksjemarkedet på en enkel og trygg måte, og dermed også mulighetene til å få en høyere avkastning enn den sikre innskuddsrenten i banken. I fondsselskapene som styrer de enkelte fondene sitter det eksperter som velger hvilke aksjer som skal kjøpes og selges.
Sammenlignet med å investere i enkeltaksjer, gir et aksjefond lavere risiko ved at fondet må investere i flere aksjer.
Skattefordel: I banken må du betale skatt av renteinntekten din hvert år. I aksjefond slipper du å betale skatt helt frem til du eventuelt selger dine fondsandeler.
Rentesrente-effekt: Dersom dine fondsandeler gir en høyere avkastning enn bankrenten, og du i tillegg får den lille skattefordelen nevnt over, vil dette over tid bety veldig mye på grunn av den såkalte rentesrente-effekten.
Aksjefond er strengt regulert av myndighetene, noe som gir god forbrukerbeskyttelse.

Ulemper ved sparing i aksjefond

Alle fond har årlige kostnader. Fondsselskapet tar seg betalt ved å ta en viss årlig prosent av alle pengene fondet forvalter, noe som reduserer avkastningen for andelseierne. Du bør sette deg inn i hvilke kostnader de ulike fondene har. Disse kan variere mye.
Ikke uten risiko: Dersom aksjemarkedene faller, risikerer du å tape en vesentlig del av sparekapitalen din i et aksjefond dersom du velger å selge andeler. Aksjefond har høyere risiko enn andre typer fond og ikke minst vanlig banksparing. Dette skal over tid gi en høyere avkastning, men i lange perioder kan regnestykket gå i minus.

Når bør du spare i aksjefond?

Sparing i aksjefond passer best når du har en langsiktig sparehorisont:

Sparer til noe du ønsker å gjøre mange år frem i tid.
Sparer til en større fremtidig investering, som for eksempel bolig.
Sparer til barn og barnebarn
Sparer til du blir pensjonist.

Når du skal spare i aksjefond bør du ha:

En definert spareplan; hva er sparemålet, og når ønsker du å oppnå dette målet?
Penger til overs som du kan la stå urørt til sparemålet er nådd.