I hovedsak finnes det i dag to typer kort: Debetkort og kredittkort. Mens det f\u00f8rstnevnte er knyttet opp mot din bankkonto, og s\u00e5ledes krever at du faktisk har penger p\u00e5 konto for \u00e5 kunne bruke det, kan du med det sistnevnte bruke penger som du ikke har.<\/p>\n
Med et kredittkort f\u00e5r du alts\u00e5 mulighet til \u00e5 betale for varer og tjenester med kortet, men du f\u00e5r en regning fra kortselskapet i ettertid. Kortselskapet gir deg alts\u00e5 et l\u00e5n \u2013 en kreditt. Du kan betale hele kreditten n\u00e5r du f\u00e5r regningen, og da betaler du som regel ingen rente. Se n\u00f8ye p\u00e5 hva som er det totale bel\u00f8pet som du skylder kortselskapet, og p\u00e5se at det er dette bel\u00f8pet du betaler.<\/p>\n
<\/p>\n
Utsetter du \u00e5 nedbetale hele kreditten, m\u00e5 du betale h\u00f8ye renter, gjerne rundt 20 prosent m\u00e5lt p\u00e5 \u00e5rsbasis. Du b\u00f8r derfor vurdere \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 bruke kredittkort hvis du ikke er sikker p\u00e5 at du kan betale hele bel\u00f8pet du har brukt n\u00e5r f\u00f8rste regning forfaller, eller i det minste ha en konkret plan for hvordan l\u00e5net skal nedbetales.<\/p>\n
Tenk over hvor kjipt det er fortsatt \u00e5 betale for ferien du hadde i fjor, eller mobilen som du mistet i julen. Eller i verste fall \u00e5 havne i \u201dluksusfellen\u201d, der du m\u00e5 ta opp nytt l\u00e5n for \u00e5 betale det gamle. Vi har sett mange eksempler p\u00e5 at misbruk av kredittkort blir starten p\u00e5 alvorlige betalingsproblemer som forf\u00f8lger folk i mange \u00e5r.<\/p>\n
Renten p\u00e5 kredittkort – hvis du ikke betaler hele kredittkortregningen med en gang – blir vanligvis beregnet per m\u00e5ned. I tillegg til renten betaler brukeren ofte et m\u00e5nedsgebyr, og det p\u00e5l\u00f8per ofte en \u00e5rsavgift for kortet. Effekten av gebyrer og \u00e5rsavgift blir stor n\u00e5r l\u00e5net er lite, og dermed blir den effektive renten (renten inklusive gebyrer) p\u00e5 slike l\u00e5n ofte sv\u00e6rt h\u00f8y.<\/p>\n
Det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 ha et kredittkort i tillegg til debetkortet. Kredittkortet kan for eksempel brukes til \u00e5 handle i butikker p\u00e5 utenlandsreiser eller ved netthandel. Her er risikoen for \u00e5 bli utsatt for svindel h\u00f8yere, og hvis det skulle skje, blir ikke bankkontoen din tappet direkte.<\/p>\n
N\u00e5r du bruker kredittkort, er banken\/kortselskapet medansvarlig for eventuelle krav du f\u00e5r mot selgeren p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8pet. Dette betyr for eksempel at du kan rette et krav mot kortselskapet dersom varen har en mangel som gir deg krav p\u00e5 prisavslag, men butikken ikke oppfyller sin forpliktelse til \u00e5 gi deg prisavslaget.<\/p>\n
Med andre ord; dersom du er smart og planlegger godt, kan kredittkortet v\u00e6re en god venn. Hvis du er en impulsiv person som lett lar deg friste til \u00e5 kj\u00f8pe varer og tjenester uten \u00e5 ha sparepenger i bakh\u00e5nd, kan kredittkortet v\u00e6re en lettvint l\u00f8sning og farlig fristelse. Tenk n\u00f8ye gjennom hvilken person du er f\u00f8r du bestemmer deg for \u00e5 skaffe deg et kredittkort.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Et kredittkort kan v\u00e6re en god venn, eller din verste fiende. <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":597,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[7],"class_list":["post-274","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-article","tag-dagligokonomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/274","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=274"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/274\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":896,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/274\/revisions\/896"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/597"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=274"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=274"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=274"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}