{"id":262,"date":"2015-01-15T14:33:22","date_gmt":"2015-01-15T14:33:22","guid":{"rendered":"http:\/\/46.226.13.205\/?p=262"},"modified":"2025-01-17T13:48:12","modified_gmt":"2025-01-17T13:48:12","slug":"aksjefond-gir-mulighet-til-god-avkastning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/?p=262","title":{"rendered":"Aksjefond – aktuelt for langsiktig sparing"},"content":{"rendered":"

Mens tradisjonell banksparing gir en sikker avkastning (rente), kan sparing i aksjefond gi en h\u00f8yere avkastning. Men du m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at verdien p\u00e5 din aksjefondssparing svinger, og at avkastningen i perioder er lavere enn bankrenten og s\u00e5gar negativ.<\/p>\n

Er du villig til \u00e5 ta denne risikoen, er det likevel store muligheter for at du over tid vil f\u00e5 en avkastning som overstiger bankrenten. Vi sier at den forventede avkastningen \u00f8ker n\u00e5r risikoen \u00f8ker. Merk forventede<\/strong>; det er alts\u00e5 ingen garanti. Men jo lengre tid du er villig til \u00e5 la pengene st\u00e5 ur\u00f8rt, jo st\u00f8rre sannsynlighet for slik \u201dekstraavkastning\u201d. F\u00f8r du eventuelt bestemmer deg for \u00e5 spare i et eller flere aksjefond, b\u00f8r du uansett skaffe deg basiskunnskap om hva dette er. Her f\u00e5r du en rask gjennomgang.<\/p>\n

Flere typer fond<\/strong><\/h1>\n

La oss starte med \u00e5 si at det finnes flere typer fond. De mest kjente er aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. Et rentefond<\/strong> er et fond som plasserer 100 prosent av pengene i verdipapirer som gir en l\u00f8pende rente (renteb\u00e6rende verdipapirer), som f.eks. obligasjoner og statsobligasjoner. Rentefond har normalt en lavere risiko og forventet avkastning enn aksjefond. Et kombinasjonsfond<\/strong> er et fond som investerer b\u00e5de i aksjer og renteb\u00e6rende verdipapirer. Et aksjefond<\/strong> plasserer mint 80 prosent av pengene i aksjer. Aksjefond har den h\u00f8yeste risikoen av de tre nevnte fondstypene, men da ogs\u00e5 h\u00f8yest forventet avkastning.<\/p>\n

Fire hovedkategorier av aksjefond<\/strong><\/h1>\n

Globale aksjefond:<\/strong> Plasserer minst 80 prosent av pengene i aksjemarkeder utenfor Norge. Fordi globale fond sprer investeringene geografisk, er dette den aksjefondstypen som normalt har lavest risiko. Regionale fond:<\/strong> Begrenser investeringene til en bestemt region. Minimum 80 prosent av pengene skal investeres i denne regionen. Europeiske, nordamerikanske, asiatiske og nordiske fond er alle eksempler p\u00e5 regionale fond. Nasjonale fond:<\/strong> Skal normalt plassere minst 80 prosent av pengene i aksjemarkedet i et bestemt land, f.eks. Norge, Sverige eller Japan. Bransjefond:<\/strong> Plasserer minst 80 prosent av pengene i en bestemt bransje, f.eks. finanssektoren, helse eller teknologi. For \u00e5 orientere deg om ulike aksjefond, kan du snakke med din bankr\u00e5dgiver eller g\u00e5 inn p\u00e5 uavhengige nettsteder som gir detaljert informasjon om ulike fond, for eksempel Morningstar.no<\/a> og Finansportalen.no<\/a>.<\/p>\n

Aksjefond vs banksparing?<\/strong><\/h1>\n

Hvorfor skal du plassere penger i et aksjefond fremfor den sikre bankkontoen?<\/p>\n

    \n
  • Historisk har aksjekursene steget mer enn et bankinnskudd, men i kortere perioder kan aksjefondene ogs\u00e5 gi tap.<\/li>\n
  • Sannsynligheten for \u00e5 oppn\u00e5 ekstraavkastning i aksjemarkedet via din fondsplassering, \u00f8ker jo lengre tidshorisont du har for plasseringen.<\/li>\n
  • Du velger alts\u00e5 aksjefond fordi du har tro p\u00e5 at det over tid vil gi en h\u00f8yere avkastning enn bankkontoen. I dette ligger ogs\u00e5 at du er forberedt p\u00e5 at det underveis i spareperioden kan v\u00e6re store svingninger i aksjekursene.<\/li>\n<\/ul>\n

    Gode avkastningsmuligheter, men ingen garanti!<\/strong><\/h1>\n

    Gevinst ett \u00e5r er ikke en garanti for gevinst det neste. Siden fondene er forskjellige, vil de ogs\u00e5 ofte gi ulik avkastning i en og samme periode. Som nevnt over er det slik at hvert fond har sin bestemte m\u00e5te \u00e5 investere pengene p\u00e5. Dette gir fondene ulik risiko, og dermed ogs\u00e5 ulike avkastningsmuligheter. Dersom du velger \u00e5 spare i aksjefond, b\u00f8r du derfor bruke tid p\u00e5 \u00e5 sette deg inn i de ulike fondenes investeringsm\u00e5ter. Igjen gjelder l\u00e6resetningen om at jo h\u00f8yere risiko aksjefondet tar, jo h\u00f8yere er den forventede avkastningen. I dette ligger ogs\u00e5 at svingningene underveis kan bli store. Engangsbel\u00f8p eller m\u00e5nedlig sparing?<\/strong> I tillegg til \u00e5 velge om<\/em> du skal spare i aksjefond, og dernest hvilket<\/em> eller hvilke fond du skal velge, m\u00e5 du ogs\u00e5 bestemme deg for hvordan<\/em> du skal spare.<\/p>\n

      \n
    • Er det snakk om en engangsplassering av et st\u00f8rre bel\u00f8p?<\/li>\n
    • Legger du opp til fast sparing \u2013 for eksempel hver m\u00e5ned?<\/li>\n<\/ul>\n

      Sistnevnte kalles ofte en spareavtale<\/em>. For alle som ikke har spesialkunnskap om aksjemarkedet vil en slik fast spareavtale redusere risikoen for \u00e5 kj\u00f8pe aksjefondsandeler p\u00e5 feil tidspunkt (h\u00f8ye aksjekurser). La oss n\u00e5 oppsummere:<\/p>\n

      Hva er sparing i aksjefond?<\/strong><\/h1>\n
        \n
      • Et fond er en form for kollektiv sparing. Flere personer overf\u00f8rer sparepenger til et bestemt fond som er styrt av et fondsselskap. Fondet kj\u00f8per deretter bestemte verdipapirer, for eksempel obligasjoner og\/eller aksjer. Alle som har overf\u00f8rt penger til fondsselskapet blir sittende med en eierandel (fondsandel) i det aktuelle fondet.<\/li>\n
      • Verdi per fondsandel: Hver fondsandel er like stor, og verdien per andel blir bestemt hver virkedag ut fra verdien p\u00e5 de verdipapirene fondet eier. N\u00e5r verdien av for eksempel aksjene i fondet stiger, vil ogs\u00e5 kursen p\u00e5 andelene stige.<\/li>\n
      • Hvordan fondet og fondsselskapet tar vare p\u00e5 dine sparepenger er underlagt streng lovgivning, og er gjennomregulert av myndighetene for \u00e5 beskytte alle som velger \u00e5 plassere sine sparepenger p\u00e5 denne m\u00e5ten. Men myndighetene kan ikke gi beskyttelse mot endringer i verdien av de verdipapirer fondet plasserer dine sparepenger i!<\/li>\n<\/ul>\n

        Fordeler ved sparing i aksjefond<\/strong><\/h1>\n
          \n
        • Du f\u00e5r muligheten til \u00e5 spare i aksjemarkedet p\u00e5 en enkel og trygg m\u00e5te, og dermed ogs\u00e5 mulighetene til \u00e5 f\u00e5 en h\u00f8yere avkastning enn den sikre innskuddsrenten i banken. I fondsselskapene som styrer de enkelte fondene, sitter det eksperter som velger hvilke aksjer som skal kj\u00f8pes og selges.<\/li>\n
        • Sammenlignet med \u00e5 investere i enkeltaksjer, gir et aksjefond lavere risiko ved at fondet investerer i flere aksjer og p\u00e5 den m\u00e5ten sprer risikoen.<\/li>\n
        • Skattefordel: I banken m\u00e5 du betale skatt av renteinntekten din hvert \u00e5r. I aksjefond slipper du \u00e5 betale skatt helt frem til du selger dine fondsandeler.<\/li>\n
        • Rentes rente-effekt: N\u00e5r du sparer i fond f\u00e5r du ikke rente p\u00e5 pengene.\u00a0Du f\u00e5r likevel effekten av \u00abavkastning p\u00e5 avkastningen\u00bb gjennom investeringene fondet gj\u00f8r, som igjen \u00f8ker verdien p\u00e5 dine fondsandeler. Dette kalles rentes rente-effekt, fordi effekten er den samme som \u00e5 f\u00e5 renter p\u00e5 rentene dine.<\/li>\n
        • Aksjefond er strengt regulert av myndighetene, noe som gir god forbrukerbeskyttelse.<\/li>\n<\/ul>\n

          Ulemper ved sparing i aksjefond<\/strong><\/h1>\n
            \n
          • Alle fond har \u00e5rlige kostnader. Fondsselskapet tar seg betalt ved \u00e5 ta en viss \u00e5rlig prosent av alle pengene fondet forvalter, noe som reduserer avkastningen for andelseierne. Du b\u00f8r sette deg inn i hvilke kostnader de ulike fondene har. Disse kan variere mye.<\/li>\n
          • Ikke uten risiko: Dersom aksjemarkedene faller, risikerer du \u00e5 tape en vesentlig del av sparekapitalen din i et aksjefond dersom du velger \u00e5 selge andeler. Aksjefond har h\u00f8yere risiko enn andre typer fond og ikke minst vanlig banksparing. Dette skal over tid gi en h\u00f8yere avkastning, men i lange perioder kan regnestykket g\u00e5 i minus.<\/li>\n<\/ul>\n

            N\u00e5r b\u00f8r du spare i aksjefond?<\/strong><\/h1>\n

            Sparing i aksjefond passer best n\u00e5r du har en langsiktig sparehorisont:<\/p>\n

              \n
            • Sparer til noe du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mange \u00e5r frem i tid<\/li>\n
            • Sparer til en st\u00f8rre fremtidig investering, som for eksempel bolig<\/li>\n
            • Sparer til barn og barnebarn<\/li>\n
            • Sparer til du blir pensjonist<\/li>\n<\/ul>\n

              N\u00e5r du skal spare i aksjefond b\u00f8r du ha: <\/strong><\/h1>\n
                \n
              • En definert spareplan; hva er sparem\u00e5let, og n\u00e5r \u00f8nsker du \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5let?<\/li>\n
              • Penger som du kan la st\u00e5 ur\u00f8rt til sparem\u00e5let er n\u00e5dd.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                Ideen bak aksjefond er at de skal gi en h\u00f8yere avkastning enn bankrenten. <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[2],"class_list":["post-262","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-article","tag-sparing"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/262","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=262"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/262\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":925,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/262\/revisions\/925"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=262"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=262"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/\u00f8konomilappen.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=262"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}